Veldig bra blogg du har laga til her, inspirasjon for oss andre. Jam studio programmet må prøvast ut. Det ser ut til at det også fungerer på min linuxmaskin.

Keep up the good tones!

Mvh.

Kim

Selvfølgelig skal vi forske på bruk av data i skolen. Men når deler av lærerstanden til de grader svartmaler, kjenner jeg meg overhodet ikke igjen. Kronikken jeg svarte på i VG, inneholdt ikke et eneste positivt ord om data i skolen. Alt var galt.

Hva vil skje hvis ropet om datastopp blir hørt? Mens vi venter på forskningen, kan vi gå på kurs. Hvor lang tid skal vi bruke på det? Hva med ”taus kunnskap” som jo vektlegges i andre sammenhenger der lærerrollen diskuteres?

En del lærere begynner nå å bli lei en organisasjonskultur som til de grader preges av frivillighet og troen på allmøtet som pådriver i endringsprosesser. Da har jeg mer tro på budskapet fra Nike: Just do it! Som praktiker prøver jeg meg frem for å finne ut hva som funker. Av og til bommer jeg helt, men det gjør meg klokere. Gårsdagens debatt førte til at jeg i dag skrev mer om nettopp dette. Les her. Jeg tok meg også friheten til å ta med en link til ditt pdf-notat. Takk

“Jeg er en grubler og en hobbyfilosof, en utpreget analytiker. Mine nærmeste vil bekrefte har jeg evner å stille spørsmål ved alt mulig rart.”(fra bloggen)

“Tanken om å skulle forskningsbelegge gevninsten av data er interessant. Hvor mye forskning lå bak da stensilmaskinen måtte vike for kopimaskinen? Vi skriver faktisk 2009. Selv i skolen må vi forholde oss til det. “(ap)

En av ryggmargsrefleksene mine er å rykke til når noen krever sine argumenters legitimitet på bakgrunn av tiden vi lever i. Som om den andre ikke gjøre det! Det er rett og slett uredelig, og det eneste som kan faktisk skape en bedre diskusjon rundt IKT i skolen er å ha fakta og forskning å vise til når man argumenterer for seg.

Ved å føle at man blir stemplet som bakstreversk og gammelmodig så fort man stiller kritiske spørsmål ved “sannhetene”, kan man med en viss tilfredshet trekke seg inn i skallet med en uutalt visshet om at “jaja, jeg orker ikke ta den retoriske kampen, men i MITT klasserom blir ting som de alltid har vært, om de ikke kan komme med noe tyngre argumenter”.

Nettopp argumenter som kan lene seg på konkrete resultater er mangelvare fra både teknologievangelikerne og teknologipessimistene i skolen, og jeg ønsker enhver forskning som kan endre på dette velkommen.

Som en (lang) avslutning vil jeg henvise til den alltid like optimistiske Lars Vavik, forsker ved HSH, som under presentasjonen sin på NKUL 2006 (anbefalt!) kunne presentere det som for mange ikt-evangelikere kom som et slag i magen:
Sjokkerende mye skoletid brukes på dataspill (i tillegg til mengden utenfor)
Lars Vavik var gjennom åtti og nittitallet med på å lage pedagogisk programvare, men så etter hvert at det var vanskelig å finne noen læringseffekt.
Det finnes ikke noe godt etablert forskningsfelt som kan konkludere med at det finnes et stabilt forhold mellom IKT og læring. (Prof. Gavriel Salomon, ved Vavik) (10:20)
Norge er det landet som går mest tilbake 2000-2003 i matematikkundersøkelse. Demonstrasjonsskolene både i Norge og utlandet viser klart svakere resultater enn andre.

Jeg har samlet de fleste hovedpunktene i en pdf her om du skulle være interessert i se en fullstendig oppsummering av den rundt tre kvarter lange presentasjonen.

Konklusjonen (som jeg støter) ble noe slikt som
- Vi må analysere hvor det har effekt. (ref. selektiv effekt)
- Vi vil ikke tilbake til gamleskolen, men vi trenger en debatt.
- Hvilken plass skal de nye verktøyene ha i de nye fagene, og hva skal trekkes ut?

Samtidig som du sier at veien å gå er gjennom prøving og feiling på egenhånd sier du at lærerutdanningen skal ta ansvar for å heve standarden på it-kunnskapene. Om ikke gjennom kursing, så hvordan? Ville vært interessant å høre tankene dine om dette, ettersom jeg som it-hjelp på en pedagogisk institusjon stadig hører diskusjoner der de nettopp fokuserer på hvordan man kan gjøre dette.

En god tommelfingerregel for digital kompetanse er hvor mange programmer man bruker. Kanskje rett og slett en måte å gå fram er å stadig introdusere nye verktøy fra forskjellige områder gjennom året som man må løse diverse oppgaver i? Det er gjennomgående 4 programmer/domener man snakker om når det gjelder digital kompetanse i skolen, og det er bare TRIST.

Jeg må innrømme at jeg har liten tro på noen fundamental endring i undervisningen hos de som har vært lærere i 10-15 år bare ved å gi dem en pc. Det må skje en grunlleggende endring i tankegangen der man må oppsøke og omfavne endring for å kontinuerlig oppdatere seg som lærer. Dette trenger ikke å bety data, for som hovedfagsinformatiker har jeg ingen tro på en datamaskin som en do-all solve-all for skolens problemer. Alt for mange lærere har satt seg fast i rutiner og våger ikke å utfordre sine egne oppfatninger om hva som kan gi elevene god undervisning.