Kampen mot tidstyveri i skolen handler ikke bare om alle oppgavene vi må løse. Det dreier seg også om hvordan vi løser dem. Stadig mer arbeid foregår ved hjelp av tastaturet på en PC. Medarbeidere med gode tastaturferdigheter har et solid fortrinn og klager mindre over rapportene som må skrives. Det handler blant annet om touch, hurtigtaster og andre lure triks. Hvorfor er digitale ferdigheter sjeldent tema i debatten om tidsbruk i skolen?
I mitt første av tre innlegg om tastaturferdigheter får du noen tanker om touchmetoden. Her får du blant annet se hvordan Internett gir muligheter til å lære metoden – helt gratis.
Ferdigheter i data dreier seg slett ikke bare om innsikt i teknologi. Du kan vite forskjell på en drøss av filformater og ha innsikt i alskens programvare. Det hjelper deg lite når utfordring er å få unna rene skriveoppgaver. I førdigital tid var ferdigheter ved tastaturet noe som i større grad var forbeholdt utdannede sekretærer. Da jeg gikk på ungdomsskolen var maskinskriving et eget valgfag. Jeg har jobbet som journalist tidlig på åttitallet. Arbeidet ble gjort ved hjelp av blokk og blyant. Inntil det ferdige produktet skulle føres inn ved hjelp av skrivemaskin. I våre dager er vi alle sekretærer. I min hverdag er penn og papir definitivt historie. Jeg blogger om en papirløs hverdag her.
Jeg lærte meg touchmetoden i fjor. Det går ikke lynraskt, men jeg merker helt klart fordelene. Jeg slipper å se på tastauret, tempoet har økt og hele arbeidssituasjonen er mindre anstrengende. I et lærerkollegium er det enorme forskjeller på dette området. De superraske har en arbeidshverdag som burde inspirere sinkene til å ta seg et kurs i touchmetoden. Gevinsten er åpenbar, men det krever målbevisst jobbing for å komme dit. Touch er grunnleggende ferdighet som tar tid å lære. I et kortsiktig perspektiv er det enklere å holde på gamle vaner. Og å klage på at vi må bruke mer tid på dokumentasjon.
Jeg brukte programmet Wintouch som kan kjøpes her. I tillegg har jeg testet ut gratisprogrammet Type Faster. Det kan lastes ned her. Etter installasjon kan du tilpasse programmet slik at du får norsk tastatur. Hvis du har behov for å sjekke hvor du ligger i løypa med tanke på skrivehastighet, kan du prøve deg på 10-fast-fingers speedtest. Klikk her for den norske versjonen. Hvor mange ord klarer du i minuttet?
Lærere er opptatt av tidstyvene I skolen. Til tross for dette er fokus på tastaturferdigheter til de grader en sjeldenhet. I desember 2009 kom det regjeringsoppnevnte tidsbruktuvalget med sin rapport om tidsbruk i skolen. Tanken om at digitale ferdigheter er et middel i kampen mot tidstyvene er knapt til stede. Følgende observasjon er det nærmeste jeg kommer: ”Det utvikles stadig ny teknologi. For å dra nytte av teknologien trenger aktørene brukerkompetanse. I skolen, som ellers i samfunnet, vil mange arbeidstakere måtte sette av tid til å tilegne seg denne kompetansen. (side 12)” Egentlig er det godt sagt. Samtidig er det alt rapporten på drøye 70 sider sier om saken (rapporten finner du her). Dette fokuset er heller ikke til stede blant de 10 viktigste tiltakene utvalget lanserer.
Fordi akkordprinsippet lever i beste velgående i skolen, er det vanskelig å få denne type ferdigheter på dagsorden. Behovet for effektive og gode arbeidsvaner usynliggjøres langt på vei slik arbeidstidsavtalen er skrudd sammen. Timene blir holdt, prøvene rettet, konferansene gjennomført og karakterene satt. Her er ingen økonomiske insentiver for arbeidsgiver eller lærer. Men om ikke gevinsten viser seg i regnskapet, kan resultatet utmerket godt bli fornøyde lærere som samhandler bedre og har mer å gi som kunnskapsformidlere.
