Livet er enklere med YouTube. Det finnes en video for det meste i livet. Jeg bruker YouTube til svært mye, både privat og i lærerjobben. Nettstedet feirer nå femårsjubileum og er en selvfølgelig del av hverdagen for dagens ungdomsgenerasjon. Hvordan hadde min oppvekst vært hvis jeg til enhver tid hadde en uendelig mengde video tilgjengelig på telefonen? Og hva om skolen tok brukergenerert video på alvor som læringsarena?
Aller først noen glimt fra min hverdag med YouTube. Jeg har nylig kjøpt ny mobiltelefon. YouTube var viktig kjøpshjelp da jeg skulle velge riktig smarttelefon. HTC HD 2, Nokia N900, Iphone eller…? Her er det nok av videosammenligninger med ditto kommentarer. Ekspertisen overgår gjerne den jeg møter i elektrobutikken. I tilegg er det køfritt, døgnåpent og det koster ikke en krone. Tidligere i år byttet jeg bil. Youtube var en av flere kanaler da jeg sonderte markedet for et egnet kjøretøy. Her fant jeg seriøse tester og brukeropplevelsen samt galninger i akselrasjonstester med videokamera fokusert på speedometeret.
Når jeg har behov for å lære nye programmer og funksjoner i dataverden er YouTube et opplagt sted å lete. I mange tilfeller er det helt klart mer effektivt enn å sjekke hjelpfunksjonen eller å utsette seg for prøving og feiling på egenhånd. Ved å søke på aktuelt program eller funksjon samt ”tutorial” treffer jeg gjerne på en ivrig amatør som viser vei. Eksempelvis finner du en grei innføring i embedding av YouTubevideo i Powerpoint på den måten. Hvis ikke du har tilgang til din egen private datalærer når det måtte passe deg, er dette en utmerket læringsarena.
Nå er jeg ikke lenger avhengig av PC. Med YouTube på mobilen er hjelpen aldri langt unna. For noen få dager siden diskuterte vi ferieplaner med noen venner. Vi ønsker å reise til Barcelona, og der hadde de vært. I løpet av ganske få klikk på telefonen skaffet søket ”Barcelona + tourist” oss en flott video fra byen. Kvaliteten er solid på den 4,3 tommer store skjermen, og en slik videosnutt gjør helt klart noe med engasjementet i samtalen. Som filmelsker kommer jeg av og til over interessante tilbud på DVD i forretninger. Hvis filmen er ukjent er det bare å skrive inn filmtittel og ”trailer” så får jeg en forhåndstitt på mobilen der og da. Kanskje jeg kombinerer dette med en sjekk av kommentarene på the Internet Movie Database før jeg eventuelt kjøper filmen.
Jeg har faktisk sjekket YouTube for trivielle sysler som montering av IKEA-møbler, åpning av vinflasker og håndtering av musefeller. Ikke alt er like nyttig, men jeg kommer aldri til å la YouTube være uprøvd. Mine erfaringer med YouTube den senere tid, har fått meg til å fundere på de mulighetene nettstedet kunne gitt som kilde til læring da jeg selv vokste opp.
Den gang hadde YouTube helt klart gitt enorm stimulans i min streben etter å bli flink på forskjellige musikkinstrumenter. Her finnes opplæring og tips for både nybegynnere og proffer. Utvalget er enormt. Kanskje jeg hadde lært meg gitarriffet på ”Hey You” med favorittbandet BTO? Eller jeg kunne postet videoer med egne musikalske krumspring? Respons ville jeg garantert fått.
Hvis jeg ville lære meg ferdigheter da jeg var ung, var biblioteket stedet. Jeg husker særlig at jeg leste meg til ferdigheter som fotballkeeper og fotograf. I dag ville jeg lært av treningskamerater i cyberspace. Kunnskapen om innstilling av lukker og blender ville jeg lettere fått på plass gjennom de mulighetene video gir. Kanskje jeg til å med hadde bygget flere modellfly hvis YouTube hadde vært en del av dagsorden på syttitallet?
Marc Prensky er opptatt av de mulighetene teknologi har som redskap til læring. Han kaller rommet som eksisterer utenfor skolen for ”after-school”. Han har blant annet skrevet en bok om læring og dataspill. Elevene våre lærer hele tiden, også utenfor skolen. Hva kan så skolen lærer av ”after-school”?
Youtube har også fått sin plass i skolen. Elevene bruker video i sine fremføringer, og en god del lærere krydrer undervisningen sin med videokutt fra YouTube. Jeg har tideligere skrevet to innlegg om mulighetene video gir i klasserommet og om de verktøy som er tilgjengelig for den multimediale lærer. YouTube er en arena for online læring. Jeg har blogget om hvordan jeg i musikkfaget har lagt ut litt av min undervisning på YouTube. Dette skjer i svært beskjeden målestokk, men gevinsten for den som vil lære, er den samme som jeg opplever med YouTube i hverdagen. Elevene har tilgang på min undervisning når de vil. De kan jobbe i sitt eget tempo. Undervisingen får de gjentatt så mange ganger de har behov for det, uavhengig av de andre elevene i klassen. Teknologien for å lage slike videoer er i tillegg svært enkel.
Det handler selvfølgelig om mye mer enn YouTube eller andre tilbydere av video som krydrer undervisningen. Min befatning med video er bare en liten forsmak på hva som vil komme hvis skolen åpner opp for moderne teknologi og våger å tenke annerledes om skolen som organisasjon. Hva skjer hvis vi overfører erfaringer fra ”after-school” til skolen som læringsarena? Hva gjør dette med det fysiske klasserommet, og hvordan kan dette endre lærerens rolle? Hva skjer med lærebokforlagene?
Vi rører her ved fremtidsscenarioet Clayton M. Christensen skisserer i boken ”Disrupting Class”. Boken er blant favorittene på mitt Kindle lesebrett, og jeg kommer garantert tilbake til tankegodset ved flere anledninger fremover. Hovedtesen går på at moderne datateknologi gir nye muligheter til tilpasset opplæring der eleven er i sentrum. I USA er det en oppblomstring av ”virtual high schools”. I følge Christensens kalkyler vil halvparten av alle kurs på high school tilbys online i 2019.
Anerkjente universitet tilbyr undervisning på YouTube. Det er ingen grunn til at ikke norske skoler satser på dette. I følge Christensens analyse av amerikansk skolevirkelighet vil dette tvinge seg frem. Vi trenger slett ikke vente på forlagene. Foreldre, elever og lærere vil være drivkrefter på den virtuelle læringsarenaen.
