På tide å logge av?

Hva med en digital pause slik at forskerne kan finne ut om bruken av data i skolen virkelig har noe for seg? I en kronikk i Aftenposten skriver Karl-Eirik Kval: ”Bare i de tilfeller der man kan vise – gjennom undersøkelser – at denne bruken gir like gode eller bedre resultater enn ikke-bruk, bør data tas inn i undervisningen.” Den påfølgende debatten viser at mange lærere applauderer. Det fikk meg til å skrive en kommentar på Aftenpostens nettside der jeg blant sier:”Tanken om å skulle forskningsbelegge gevinsten av data er interessant. Hvor mye forskning lå bak da stensilmaskinen måtte vike for kopimaskinen? Vi skriver faktisk 2009. Selv i skolen må vi forholde oss til det.”

Jeg har fått enkelte innspill der jeg tydeligvis oppfattes som motstander av forskning. Det må jeg regne med når jeg spissformulerer meg slik i en nettdebatt. Jeg ønsker selvfølgelig mer enn gjerne velkommen forskning om data og skole. Spørsmålet er ikke om vi trenger forskning, men hva vi skal forske på. Kritisk refleksjon hører yrket til, også i forhold til bruk av data. Jeg ser gevinsten av digitaliseringen hver dag på min egen arbeidsplass. Tanken om å forske på om vi faktisk trenger data i skolen blir derfor helt absurd. Det er nettopp den holdningen jeg polemiserer mot når jeg bruker analogien med stensilmaskinen.

Da jeg for ti år siden begynte min lærergjerning, var det som skru tiden tilbake i forhold til min erfaring fra privat sektor og egen virksomhet. Etterslepet i forhold til moderne teknologi er fremdeles betydelig, men det går absolutt fremover. Å gå tilbake til penn-og-papirtiden er for meg og mange av mine kolleger et skrekkscenario. La meg underbygge det med noen eksempler fra skolehverdagen.

Digitale prøver og digital retting. Vi nærmer oss tiden for tentamener. Det betyr at jeg snart får en ”bunke” med engelskstiler levert på skolens LMS, It’s Learning. Elevene har tilgang til Internett og digitale ordbøker på tentamen. Digital retting er tidsbesparende og håndskriftfaktoren er eliminert. Vi har til enhver tid umiddelbar tilgang til besvarelsene med kommentarer så lenge elevene går på skolen. Plagieringskontrollen er slett ikke perfekt, men den er sparer meg for en del manuelt kildesøk og er nyttig i kampen mot juks.

Digitale hjelpemidler i språklæring. I 1996 parkerte jeg bokutgaven av Kunnskapsforlagets blå ordbok og anskaffet meg den digitale versjonen. I årenes løp har den investeringen spart meg for timevis av arbeid. Det tok sin tid, men nå bruker elevene også digitale ordbøker. I tillegg gir søkemotorene på nettet spennende muligheter i språkopplæringen.

Inhenting av dagsaktuell informasjon. I løpet av noen få tastetrykk er samtlige elever i gang med å sjekke leksika, nyhetsmedier og andre kilder i sin søken etter informasjon om temaet vi jobber med. Etter en liten arbeidsøkt diskuterer vi dette. Det kan vi utmerket godt gjøre i plenum uten digitale hjelpemidler. Samtidig gir bruk av blog, wiki, samskrivingsdokumenter på web m.m. oss ny muligheter til en multimedial oppsummering. Jeg opplever bestemt at kreativ bruk av data øker motivasjonen.

Tilgang til digitale kopier når som helst. Alle mine notat, oppgaver og i noe grad også hovedpunkter fra undervisningen er lett tilgjengelig på skolens LMS. I tillegg legger jeg jevnlig ut forskjellige tekster og annet opphavsrettslig stoff. Den nye kopieringsavtalen mellom Kopinor og KS bør få mang en skanner til å gå varm.

Multimedial diskusjon i sanntid uten køtid. I engelsktimen planlegger elevene en tenkt tur til England. Vi oppretter flere diskusjonsfora på skolens LMS der de poster videoer fra YouTube og diskuterer en rekke forhold ved turen. På den måten tar vi i bruk virkemidlene elevene kjenner fra sosiale nettsamfunn som Nettby og Facebook. Her er det ingen køordning for å slippe til. Arbeidsformen gir et solid læringstrykk og flere elever holder på inn i lunchpausen. I ettertid har jeg som lærer komplett oversikt over alle innlegg i diskusjonen.

Selvrettende prøver gir gevinst for læringsmiljøet og spart tid for læreren. Elevene logger seg på skolens LMS og tar en selvrettende prøve. Her finnes det flere varianter, men flervalgsprøver er kanskje den mest aktuelle her. Elevene får resultat og karakter i det øyeblikket de leverer besvarelsen. Dette betyr selvfølgelig ikke slutten på manuelt rettede prøver. Senest i dag hadde mine elever i musikk på niende trinn en todelt prøve om de store komponistene. Etter å ha besvart en digital flervalgsprøve fant de musikk jeg hadde lagt ut på skolens LMS, plugget på headset og trykket play. De jobbet så i sitt eget tempo med å lytte til musikken og beskrive denne på læringsplattformen.

Slik kunne jeg fortsatt. Jeg kan ikke forestille meg at noe forskningsprosjekt kan få meg til å logge av en slik metodikk. I mange tilfeller er det snakk om ren effektivisering. Jeg tør ikke tenke tanken på kladd og innføring på heldagsprøver. Vel vitende om at dette fremdeles er virkeligheten på skoler i dag. Det er en sann befrielse og tidsbesparende å slippe køen ved kopimaskinen hver gang elever glemmer papirer de har fått. Med en PC foran seg har eleven alltid språkhjelpen tilgjengelig. Jeg har ikke noe i mot skolens bibliotek eller avisen i postkassen. Men når et vell av informasjon ligger tilgjengelig på verdensveven, har det en positiv effekt på læringsprosessen. Selvfølgelig fristes noen til å surfe på andre arenaer enn det jeg som lærer foreskriver. Jeg ønsker ikke å bagatellisere dette, men slike utfordringer løses ikke ved å gå i hvilemodus. I min tid sendte vi lapper, spilte bondesjakk og henga oss til dagdrømmeri. Myndige lærere håndterte det etter beste evne.

Som leder i klasserommet er oppdraget mitt å gi skikkelig opplæring og veiledning i dette arbeidet. Jeg blir også på en spennende måte utfordret i forhold til definisjonsmakt når vi diskuterer pensum. I en del tilfeller gir digitale verktøy oss helt nye arenaer for læring. Jeg kommer aldri til å gi slipp på muligheten til en god plenumsdiskusjon i klassen, og i dag laget elevene i RLE en helt analog veggavis. Samtidig lar jeg meg begeistre over de nye mulighetene nettbasert kommunikasjon i sanntid gir. Jeg ser med egne øyne at det motiverer til læring.

Den forskning vi har om data i skolen tegner et sammensatt bilde. Samtidig fastholder den at lærerkvalitet er grunnleggende viktig for om vi lykkes. Jeg har tidligere skrevet om tidsbrukutvalgets arbeid. Blant innspillene utvalget har fått fra lærere kan vi bl.a. lese om frustrasjon over ledninger som mangler. Konklusjonen blir da at ”gammeldags tavleundervisning fungerer best”. Slik eksponerer vi altså mangel på handlekraft i det offentlige rom.

Vi tilnærmer oss gjerne spørsmålet om forskning ut fra et behov for selvbekreftelse. Det er tilfellet på begge sider i debatten. En parallell er debatten om individuell avlønning av lærere, eller trynetillegg om du vil. Skepsisen er til dels massiv, men på noen skoler er dette gjennomført. Nær halvparten av rektorene ønsker nemlig dette.  Etter kort tid fylles debattspalten i fagforeningens tidskrift med klare meldinger. Slik avlønning fungerer ikke. Det skaper nemlig misunnelse og dårlig stemning i kollegiet. Dermed har vi fått vår tilmålte dose empiri. Hva var det ikke vi sa? 

Forskning om hvordan vi best gjør nytte av moderne teknologi i undervisningen vil alltid ha stor interesse. Hva har god effekt, og hva bør vi holde oss unna? Jeg har prøvet og feilet i min streben etter å la data få sin naturlige plass i den moderne skolehverdagen. Debatten om data i skolen viser med all tydelighet at holdningen blant lærere spenner fra pur begeistring til rop om full stans. Det i seg selv bør være tema for et forskningsprosjekt.