Forlagssjef hevder at de fleste lærerne ønsker at forlagene produserer digitale læremidler. Bare rundt 10 prosent av lærerne kan gjøre dette selv, sier Reidun Guldal i Aschehoug Undervisning til Bedre Skole. Forlagssjefen gjør bare jobben sin og tjener penger på det. I en digital skolehverdag kan imidlertid disse inntektene i større grad tilflyte lærere som gjør jobben selv.
I utgangspunktet har jo dette spørsmålet en praktisk side. Hvordan kan lærere selv stå for utvikling av læremidler til egen undervisning? Samtidig handler dette i stor grad om organisasjonskultur og fagforeningsprinsipper. Forlagssjefens uttalelser finner du her (side 4 i PDF – dokumentet). Det er mye i denne artikkelen som kan kommenteres. Bloggen IKT og skole tar for seg noen sider ved saken. I stedet for å gå nærmere inn på artikkelen i Bedre Skole, lar jeg meg inspirere til å gi en svært så praktisk respons. Mitt fokus i dette innlegget er læremidler i vid forstand, ikke bare digitale læremidler. Vi åpner klasseromsdøra til engelsktimene i 8. klasse.
I min egen undervisning bruker jeg lærebok. Jeg kunne gjerne klart meg uten. Hva om lærere som ikke belaster skolenes budsjetter med tusenvis av kroner til lærebøker, fikk hente ut noe av gevinsten i form av høyere lønn? Mer om det siden. For ordens skyld, jeg er slett ikke i mot lærebøker. Jeg kommer ikke til å slutte å bruke dem. Men jeg stiller spørsmål ved om ikke satsing på en bestemt lærebok til alle elevene er gått ut på dato. Diskusjonen på Del og bruk viser jo at lærere faktisk underviser uten lærebok og er godt fornøyd med det. Det gir mer frihet, undervisningen blir gjerne mer up-to-date og det sparer skolen for kostnader. Ufordringene ligger i kvalitetssikring av materialet og samarbeidskultur på skolen.
I engelskfaget står tekstene sentralt. Uten lærebok er det mer et spørsmål om å begrense søket enn å fundere på hvor de gode tekstene finnes. Kombinasjonen verdensspråk og cyberspace taler for seg selv. Faren for å gå seg vill i sin leting etter tekster, er dermed overhengende. Min arbeidsdag har gått av sporet mer enn en gang, men jeg begynner å lære. Et tips kan være å konsentrere seg om noen få kilder, og alle trenger ikke ligge på verdensveven. I dette innlegget kommer jeg med noen få, konkrete og enkle eksempler.
Jeg abonnerer på Mary Glasgow Magazines. Det koster skolen £15 i året. Da har jeg tillatelse til å kopiere og bruke alt materialet fritt til mine elever. Utvalget av kvalitetssikrede tekster og oppgaver er stort. De ligger klar til nedlasting som PDF -filer. I år har vi blant annet jobbet med Australia og London. Her er det masse å velge i. Tekstene er merket med nivå basert på det felles europeiske rammeverket for språk som jeg ble kjent med da jeg rettet nasjonale prøver for noen år siden.
Hva så med den fysiske læreboka? En tanke er jo at lærerne har sitt eget bibliotek med aktuelle lærebøker. Fra disse er det bare å kopiere det som trenges. Dette gir lærerne stor frihet til å velge stoff med tanke på differensiert undervisning. Den nye kopieringsavtalen mellom Kopinor og KS gir mange muligheter her. Jeg kan f.eks. skanne en tekst og legge den på skolens LMS – plattform. Hvis skolens bibliotek i tillegg tilbyr elevene et godt utvalg av litteratur, skulle savnet etter læreboka ikke være særlig merkbart.
I tillegg til tekster og oppgaver har jo læreboka et utvalg av lytteoppgaver. Mary Glasgow Magazines har også et godt utvalg av slike. Det er bare å laste ned mp3 filer, noe som er en mer praktisk metode enn det forlagene byr på. I stedet for å rippe lærebokas CD, kan jeg laste nødvendige filer med forståelige filnavn. CD er utdatert i denne sammenhengen. Jeg bruker kun PC til avspilling av lyd. Ellers kryr det jo av lyd og video på nettet. Blant annet tilbyr BBC velegnede podcast. Både tekster, lydfiler og video er lett tilgjengelig på BBC Learning English. Her er det bare å forsyne seg.
Hva mer finner vi så en lærebok? Jo, en grammatikkdel og gloser til tekstene. Læreboken jeg bruker, har en egen grammatikkdel på 25 sider. Denne skulle være enkel å erstatte. For min egen del bygger jeg opp en egen grammatikk sammen med elevene. Etter hvert som vi går gjennom forskjellige emner i timene, legges stoffet ut som en “bok” i PDF- format (konvertert fra PowerPoint som jeg bruker i timen) på skolens læringsplattform It’s Learning.
Glosene kan jo suppleres av læreren fra tekst til tekst. En mulighet er å gi elevene ansvar her. Det kunne være interessant å benytte en wiki til dette. Læreren delegerer og elevene legger inn glosene. Dermed kan elevene klikke seg inn på nett og finne de aktuelle glosene på klassens eget nettsted. Kvalitetssikret av læreren. Hvis wiki er et fremmedord, kan du sjekke Wikipedia eller diskusjonen på Del og Bruk.
Forlagssjefen som jeg siterte innledningsvis, hadde jo fokus på digitale læremidler. Hvis vi tenker på ressurser som innbyr til interaktivitet, er det jo interessant å konstantere at forlagene faktisk tilbyr dette på sine nettsider. Hvis emnet er Australia har Gyldendal en del oppgaver tilgjengelig i tilknytning til læreverket Searching. Helt gratis for hvem som helst. I tillegg har It’s Learning mange muligheter til interaktivitet. Her ligger alt til rette for å gi elevene bl.a. trinnvise forklaringssekvenser, leksjoner for selvstudium, forum for diskusjoner og interaktive tester. Gjerne med lyd og video. I tillegg kryr det jo av andre muligheter til interaktivitet ellers på nettet.
Fra intervjuet med forlagssjefen i Bedre Skole siterer jeg:
“- Hva er det et forlag kan, som lærerne ikke kan klare selv?
- For det første kan vi åndsverksloven og kan garantere at produktene som brukes er produsert på lovlig måte.”
Skal frykten for å gjøre noe ulovlig være kronargumentet som får lærerne til å holde fingrene fra fatet? Ingen lærere bør la slikt tankegods stå som et hinder for kreative løsninger. Selvfølgelig er det nok av muligheter til å begå ulovligheter. Det har det alltid vært. Eksemplene jeg har trukket frem her, er uansett helt sikre med tanke på copyright.
Innledningsvis antyder jeg noe om høyere lønn og at lærerne har seg selv å takke. Det handler blant annet om incentiver, samarbeidskultur og enkelte hellige kyr med tanke på lønnspolitikk. Om mekanismer som fungerer på mange andre arbeidsplasser. Fra BI kommer Espen Andersen med tankegods som kan inspirere og helt sikkert provosere. Et sitat:
“Lærerne bør kreve “superlærer”-stillinger, der de flinkeste lærerne får ansvaret for å gjøre de andre bedre. Dette er en parallell til faglig ledende stillinger i andre profesjoner, og gir de flinke lærerne en mulighet til å utvikle seg selv og andre uten å måtte slutte å gjøre det de kan best.”
Les hans artikkel “En ny strategi for lærerstanden”. Den handler ikke om læremidler, men om å slippe til nye tanker i synet på utvikling av lærerrollen. Hva om “superlærere” får anledning til å utvikle egne digitale læremidler på sin arbeidsplass og bli belønnet for det? De sparer skolene for utgifter til de sedvanlige klassesettene med lærebøker og kunne jo i tillegg selge produksjonen videre til andre skoler. Jeg kommer garantert tilbake til saken.
